I all hovedsak kan ferskvannsfisk trygt spises i vårt område, men med noen unntak.
Mattilsynet har nylig sendt ut en pressemelding der de, på et generelt grunnlag, advarer mot å spise fisk og drikke vann fra ferskvann og vassdrag i nærheten av flyplasser. Årsaken er at fisken og vannet potensielt kan være forurenset med fluorholdige stoffer (PFAS) fra brannslukkingsskum. PFAS er ikke akutt helsefarlig, men kan over tid øke risikoen for skadelige effekter på immunsystemet.
For å unngå at dette generelle rådet misforstås, følger her en oversikt over hva som er målt/kjent av problemstoffer i fisk innen Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma.
På Oslo Lufthavn er situasjonen slik at overflatevann fra flyplassområdet verken drenerer nordover eller østover, kun (via pumpesystemer) sørvestover til elva Sogna og videre til Leira. Dvs. uhell og/eller tidligere bruk at PFAS-holdig brannskum vil påvises i vann i Sogna/Leira, og i liten grad i øvrige innsjøer og elever i området. Men det ble nylig også påvist PFAS/PFOS i Aurtjern og Danielsætertjern. Nye målinger skal tas i området.
Det var et uhell knyttet til bruk av PFAS-holdig brannskum i 2010 på Oslo Lufthavn. Mye har blitt samlet opp, men en del har spredt seg via grunnvannet i sørvest til Sogna og Leira. Miljødirektoratet er ansvarlig sektormyndighet og har pålagt Oslo Lufthavn videre tiltak og løpende overvåking. Det arbeidet pågår nå. Det er målt forhøyede verdier i fisk i Sogna og deler av Leira. Der kan det være berettiget med et begrenset inntak av fisk (stedsspesifikt kostholdsråd). For reservedrikkevannskildene som Nannestad og Ullensaker kommuner har på Gardermoen, så tas det jevnlige prøver av vannet, slik at de har god kontroll.
For Mjøsa viser en undersøkelse i regi av Vassdragsforbundet for Mjøsa at kvikksølv og PCB fortsatt finnes i så store konsentrasjoner i miljøet at de overskrider vannforskriftens miljøkvalitetsstandarder (EQS-verdier) og gir grunnlag for kostholdsråd knyttet til storørret og annen fiskespisende rovfisk. Det skjer en fortynning videre nedover i Vorma.
For resten av området er det ikke påvist så høye verdier av miljøgifter (verken i vann eller fisk) at det gir grunnlag for spesielle kostholdsråd. Men dessverre finnes noen miljøgifter «over alt», så kalte allestedsnærværende stoffer. I dette inngår også PFAS, men da i lavere konsentrasjoner. Av de allestedsnærværende stoffene er det særlig kvikksølv som det er knyttet betenkeligheter til, og generelle kostholdsråd for. Der har Vannområdene Hurdalsvassdraget/Vorma og Leira-Nitelva målt verdiene i mer enn 400 fisk. I hovedsak må abboren veie over 0,5 kg for å ha konsentrasjoner som er betenkelige (0,5 mg/kg), i tillegg til at gjedde har generelt forholdsvis høye verdier.
Betraktninger rundt kostholdsråd: Det kan være grunn til å påpeke at de generelle kostholdsrådene gis på bakgrunn av «verst tenkelig tilfelle». Noen kategorier er mer utsatt enn andre, og denne type miljøgifter er ikke akutt giftige, men lagres i kroppen over tid. Dvs. alder/kategori på den som spiser fisken og hvor mye fisk som spises over tid er viktig. I tillegg er det slik at stor fisk og rovfisk har høyere konsentrasjoner enn mindre fisk, og fiskearter som ikke er rovfisk. For PFAS har Folkehelseinstituttet/EFAS (den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet) satt tålegrensen til 4,4 nanogram per kroppsvekt per uke (TWI). For metylkvikksølv har EFSA, fastsatt TWI til 1,3 µg/kg kroppsvekt/uke (uttrykt som kvikksølv). Det er basert på hemmet utvikling av nervesystemet etter eksponering via mor før fødsel som «verst tenkelig tilfelle».
For denne type miljøgifter handler effektene på menneskekroppen om inntak av mengder over tid. Det er ikke akutt giftig. Særlig godt voksne personer, dels også voksne menn/store gutter er mindre følsomme for effekter av denne type akkumulerende miljøgifter, mens kvinner i fertil alder og barn bør være forsiktige med å spise mye ferskvannsfisk, særlig stor fisk (abbor > 0,5 kg, ørret > 1 kg og gjedde). Barn under 5 år, gravide og ammende bør være særlig forsiktige. Men det handler om mengder og over tid, og det bør ikke oppfattes som «farlig» med et fiskemåltid i ny og ned. Snarere tvert om, vil hyppige fisketurer vært godt for folkehelsa. Det er derfor viktig å ta i mot de generelle kostholdsrådene som velmenende, men selv gjøre avveiningene.
For mer informasjon:
- Pressemeldingen fra Mattilsynet i desember 2020 (lenke).
- Generelle kostholdsråd fra Mattilsynet i desember 2020 (lenke).
- Det vitenskapelige grunnlaget, og konkrete råd fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø i 2019 (lenke).
- Bakgrunnsdata for faktisk målte nivåer av kvikksølv i (over 400) fisk på Romerike (lenke).
- Bakgrunnsdata for overvåkingen av målte nivåer i Mjøsa/Vorma i 2019 (lenke).
- Vassdrag med påviste høye PFAS/PFOS-konsentrasjoner: Sogna (VF Songa-Vikka, lenke), VF Leira Kringler – Kråkfoss (lenke) og VF Leira nedstrøms Kråkfoss (lenke). Samt Aurtjern (lenke) og Danielsætertjern (lenke).
- Undersøkelse av diverse miljøgifter i fisk (inkl. PFAS) i nedre del av Nitelva i 2020 (lenke).