Verdiene av kvikksølv i abbor og gjedde lå godt under de landsdekkende kostholdsrådene som er gitt av Mattilsynet.
Konsentrasjonene av miljøgiften kvikksølv var lavere i fiskekjøttet enn forventet ut fra en tidligere regional undersøkelse fra Sør-Norge. Det er konklusjonen etter at over 400 fisk er analysert i vårt område.
Det generelle prinsippet er at jo eldre og større fisk, desto høyere er konsentrasjonen av miljøgifter. Gjeldende grenseverdier for kostholdsråd er satt til 0,5 mg kvikksølv per kg fiskefilet for abbor og 1,0 mg per kg for gjedde. I gjennomsnitt ble denne omsetningsgrensen overskredet først når abboren var så stor som 31 cm og vel en halv kilo tung i vår region. De landsdekkende kostholdsrådene som gis av Mattilsynet angir en grense for abbor på 25 cm. Det innebærer at dersom de generelle kostholdsrådene som Mattilsynet har gitt, følges for fisk fanget i Hurdalsvassdraget/Vorma, bør de fleste være trygg med god margin. Ingen av de 22 gjeddene som ble målt i denne undersøkelsen hadde verdier som overstiger grensene for kostholdsråd, men det antas at større gjedder vil ha høyere verdi. For ørret og røye er vanligvis verdiene betydelig lavere enn for abbor.
De generelle, landsdekkende rådene som Mattilsynet har gitt er;
• Gravide og ammende bør ikke spise gjedde, abbor større enn 25 cm eller ørret/røye over 1 kg.
• Andre bør ikke spise slik fisk oftere enn en gang i måneden i gjennomsnitt.
• Disse grensene gjelder også for salg/omsetning av fisk.
• Barn og kvinner i fruktbar alder bør ikke spise stor ørret fra Mjøsa og Vorma mer enn fire ganger i året.
Det innebærer at i all hovedsak – og for de aller fleste av oss – er det bare å nyte fisken fra innsjøer og elver i Hurdalsvassdraget/Vorma.
En av årsakene til at verdiene var lavere her enn i en del andre områder, kan forøvrig være at det har blitt foretatt vassdragskalkinger gjennom mange år for å motvirke effektene av sur nedbør. Kalk binder metaller. Kildene til miljøgiften er i hovedsak langtransportert. Undersøkelsen viste at verdiene var høyere nå enn for ca. 20 år siden. Det kan derfor være fornuftig å følge utviklingen videre.
Fordi effekten av for stor kvikksølveksponering er så alvorlig (kan påvirke utviklingen av hjernen hos foster og spedbarn) er det for øvrig grunn til å understreke at kvinner i fruktbar alder og ammende bør være spesielt forsiktige. For disse gruppene anbefales det å lese mer på Mattilsynets hjemmeside. Nivået av miljøgifter kan tross alt variere en del både mellom ulike fisk og for ulike innsjøer.
Undersøkelsen er foretatt som en del av problemkartleggingen i arbeidet med vannforskriften, og er utført av Vannområdene Hurdalsvassdraget/Vorma og Vannområde Leira-Nitelva i fellesskap, med økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune. Det faglige arbeidet er utført av forskere ved Norsk institutt for vannforskning. Jeger- og fiskerforeninger i området har også deltatt i undersøkelsen, og levert fisk fra de viktigste innsjøene.
Utdypende informasjon:
Hele rapporten kan leses her:
For Vorma kan man få supplere data fra overvåkingen av miljøgifter i Mjøsa her:
Mattilsynet har mer informasjon her: