Leirpåvirkede vassdrag har spesielle kjemiske og fysiske egenskaper. Det har lenge vært drøftet hvordan miljøtilstanden fastsettes for leirelver. Nå foreligger en rapport som oppsummerer dette, og gir anbefalinger videre.
Et viktig prinsipp i arbeidet med vannforskriften, er at miljøtilstanden skal vurderes som avvik fra naturtilstanden. Grenseverdier for de fem ulike miljøtilstandsklassene settes på bakgrunn av klassegrenser for hver av de definerte vanntypene. Leirelver er satt som vanntype 11, men det har vist seg vanskelig å sette klassegrenser for disse og det har blitt reist flere spørsmål ved hva som bør være rett økologisk kvalitetselement for leirelver, ettersom de er så spesielle.
Nå foreligger det en forskningsrapport som oppsummerer kunnskapsgrunnlaget, og gir videre anbefalinger. De viktigste konklusjonene er:
- Indeksen for begroingsalger (PIT) kan brukes også for leirelver, men den må i så fall tilpasses og nye klassegrenser må fastsettes for leirelver.
- For begroingsalger i leirelver viser klassegrensene sterkere sammenheng med parameteren TRP (totalt reaktivt fosfor) enn totalfosfor. Nye klassegrenser for PIT-indeksen bør fastsettes i forhold til dose-respons mot TRP, som er best egnet mål på biotilgjengeligheten av fosfor i leirelver.
- Bunndyrindeksen (ASPT) bør i prinsippet kunne brukes også i leirvassdrag med dagens klassegrenser, men kun dersom egnet substrat finnes.
- Rapporten kommer med anbefalinger i forhold til valg av vannkjemiske parametere som bør overvåkes i leirpåvirkede vassdrag.
Det trengs mer kunnskap om upåvirkede leirvassdrag for å kunne estimere naturtilstanden, og det er behov for et videre oppfølgingsprosjekt.
Det er Vannområdet Øyeren som i samarbeid med flere har ledet prosjektet, og Norsk institutt for Vannforskning har gjennomført studiene. Rapporten kan lastes ned herfra. I datasettet som er brukt inngår også overvåkingsdata (vannkjemi, bunndyr, begroingsalger) fra Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma.